Jernbanepakken består av to deler. Den ene består av endringer i Sikkerhetsdirektivet og ERA-forordningen som innebærer en overføring av myndighet fra de nasjonale jernbanetilsynene til det europeiske Jernbanebyrået ERA. Den den andre består av endringer i regelverk om offentlig kjøp av persontrafikktjenester. Disse regelendringen medfører at det blir krav om obligatorisk anbud. Samtidig åpner Samtrafikkdirektivet for full konkurranse innenfor persontrafikken.
Påbud om konkurranseutsetting er et stort inngrep i den enkeltes stats rett til selv å organisere kollektivtransporten. Det finnes ikke erfaringer som entydig viser at kollektivtransporten fungerer best når direktetildeling er forbudt. Det er et meget stort inngrep i den enkelte stats rett til å organisere egen kollektivtransport dersom konkurranseutsetting blir obligatorisk. Et påbud om konkurranseutsetting vil legge svært store begrensninger på staten og det finnes ingen dokumentasjon på at løsningen er til det beste for passasjeren. Skulle Norge slutte seg til direktetivet, vil det heller ikke være noen angremulighet.
Gjennom jernbanepakke 4 vil et sett med tog-materiell som er godkjent av EUs jernbanebyrå (ERA, European Union Agency for Railways) bli godkjent automatisk i Norge. Jernbanepakke 4 innebærer å overføre myndighet fra Statens jernbanetilsyn til ERA. På samme måte som med ACER-saken vil Statens jernbanetilsyn få begrenset ansvarsområde. Jernbanetilsynet skal kun se til at ERAs retningslinjer blir håndhevd i Norge. På grunn av geografi og klima følger vår jernbane strenge sikkerhetsforskrifter fastsatt av norske samferdselsmyndigheter. Et ja til jernbanepakke IV vil gi EU myndighet til å fastsette, og i verste fall svekke de strenge sikkerhetsforskriftene vi har i dag.
Å ta stilling til Jernbanepakke IV handler ikke om å være for eller imot regjeringens jernbanereform. Det handler om hvem vi mener skal ta slike avgjørelser og hvem som skal ha styringsretten over jernbanen vår.
Forslag til uttalelse fra Trøndelag Fylkesting:
Trøndelag fylkesting vil uttrykke sin sterke bekymring for at Stortinget kan komme til å frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida.
Departementets høringsnotat bekrefter at implementering av jernbanepakke 4 innebærer:
- krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane
- EUs jernbanebyrå (ERA) får overført beslutningsmyndighet fra de nasjonale sikkerhetsmyndighetene (Statens jernbanetilsyn) bl.a. når det gjelder utstedelse av felles sikkerhetssertifikater
- EU-domstolen vil være siste ankeinstans ved klage på vedtak som er fattet av ERA
Fylkestinget mener;
- det må være opp til norske myndigheter å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for framtida er i strid med grunnprinsipp i vårt demokrati.
- det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten.
- Stortinget må reservere Norge mot EUs Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.
- myndighetsoverføringen til jernbanebyrået ERA gjelder sikkerhetsforhold og bør behandles som en suverenitetsavståelse etter Grunnloven, der det ikke er tilstrekkelig med alminnelig flertall for å gjøre vedtak.