SV er en del av arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen. Vi bygger videre på kampene utkjempet av samer, småbrukere, kystfiskere og målrørsla for retten til kultur, sted, ressurser og språk. Vi står sammen med frigjøringsbevegelser som kjemper for retten til å være den de er eller elske den de vil, og med de som jobber for fred og internasjonal solidaritet. SV jobber for likestilling, likeverd og aksept. Vi vil ha et sterkt demokrati og folkestyre og en velferdsstat som dekker folks grunnleggende behov.
For Trøndelag SV er det to kamper som vil være viktige de fire neste årene. Det er kampen mot økte forskjeller samt kampen mot klimaendringene og tap av naturmangfold. De kampene må vi kjempe for globalt, men også lokalt her i Trøndelag. For alle valg vi tar lokalt påvirker også fordelinga i samfunnet, alle valg vi tar lokalt påvirker også klima og miljø.
Klimaendringene og tap av naturmangfold er en trussel for menneskeheten. SV vil ikke sitte stille og vente på de alvorlige konsekvensene av klimaendringene, vi tar klima- og naturmangfoldskrisa på alvor. Vi krever handling nå, internasjonalt og nasjonalt, men også lokalt. Vi må verne om sårbar natur og vi må kutte i klimagassutslipp, samtidig som det grønne skifte skal ikke gå på bekostning av urfolksrettigheter.
Klimaendringene er menneskeskapte og kan fortsatt stoppes av oss mennesker. Men det krever bruk av grønn teknologi, det krever nye måter å organisere byer, lokalsamfunn og næringsliv, og det krever vilje til å investere stort i dag for at våre etterkommere kan nyte godt av det. I de neste årene er kun nullutslipp godt nok.
Selv om vi blir et nullutslippssamfunn i løpet av årene som kommer, er klimaendringene allerede i gang. Vi opplever mer ekstremvær enn tidligere. Dette skader avlinger og viktig infrastruktur. Vi trenger derfor ikke bare klimagasskutt i årene som kommer, men tiltak for å forebygge skader og redusere effekten av de pågående klimaendringene.
Miljøproblemene rammer områdene hvor vi bor. Mange av løsningene finnes også lokalt. SV vil ta kampen mot forurensing, forsøpling og utslipp i våre lokalsamfunn. SV våger å velge langsiktig, selv når presset fra sterke pengeinteresser blir stort. Miljøvennlige samfunn er gode samfunn, med frihet til å fiske i friskt vann, puste i rein luft og høste av naturen.
Grønne samfunn er gode samfunn. Der er lufta god å puste inn, det er lett å reise kollektivt og naturen er tilgjengelig både for matproduksjon, aktivitet og arbeid. Ved å ta vare på natur og miljø tar vi vare på hverandre. God håndtering av avfall sikrer at søppel gjenvinnes og ikke havner i naturen eller i maten.
Landet vårt er bygget på rikdom fra hav og jord, fjell og fjord. Naturen gir mat, arbeidsplasser og gode opplevelser i uoverskuelig framtid om vi sikrer økologisk bærekraftig forvaltning og felles eie. Det vi har i fellesskap må vi ta vare på i fellesskap. I Trøndelag har vi et særlig ansvar i å forvalte dette, da vi står for over en fjerdedel av all matproduksjon i Norge.
Matjord bygges ned for å bygge opp kjøpesentre, og gruveindustrien får dumpe avfall i fjordene. Viktige naturområder og reinbeiteområder blir bygget ned med vindkraft, fiskeressurser selges ut av kystsamfunn og samles på hendene til noen få redere. Dette er politikk for kortsiktig profitt og ikke for langsiktig matproduksjon og vern av naturen.
Arealer er en begrenset ressurs, og bruken av arealene har direkte innvirkning på naturen. En bevisst arealforvaltning er derfor avgjørende for å ivareta natur og miljø.
Trøndelag SV vil derfor i vår politikk jobbe for å unngå naturinngrep, begrense skader på naturen og reparere skader som har oppstått. Det er også viktig å kompensere der naturskader ikke kan unngås.
Alle elever har krav på et likeverdig opplæringstilbud. Det forutsetter et trygt og godt læringsmiljø, faglig oppdaterte og engasjerte lærere, samt tilrettelagt og variert undervisning.
Trøndelag SV vil ha videregående skoler i alle deler av fylket, og vi vil stemme imot nye forsøk på å sentralisere skoler eller privatisere videregående opplæring. Vi vil at alle elever skal ha rett til skoleplass på nærskolen sin, beholde en desentralisert skolestruktur og la nærskoleprinsippet styre inntak i de videregående skolene.
Distriktsskolene styrker bolyst, gir folk likeverdige muligheter til utdanning og skaffer lokalt arbeidsliv kvalifisert og stabil arbeidskraft. Desentralisert struktur er det mest treffsikre distriktspolitiske virkemiddelet i fylkeskommunens verktøykasse som regional utviklingsaktør. Uten et bredt og godt videregående skoletilbud i distriktene vil bolyst svekkes. Det omfatter fullverdige tilbud også innen studiespesialiserende utdanningsprogram og kombinerte videregående skoler med yrkesfag og studieforberedende program. SV vil sikre et bredt og likeverdig utdanningstilbud for alle elever i hele Trøndelag.
Trøndelag SV mener at alle elever på videregående skole har rett til kvalifiserte lærere. Dette må sikres gjennom utlysning og ansettelse, samt at det utarbeides etterutdanning/kvalifiseringsprogram for de lærerne som allerede er ansatt.
SV har tillit til lærerprofesjonen og deres faglige og pedagogiske vurderinger. Læreren er den rette til å ta valg knyttet til undervisningsform, læremidler og utstyr. Aktiviteten i klasserommet skal ikke detaljstyres.
Vi trenger hver eneste lærer vi har i videregående skole. Det er derfor viktig at nyutdannede lærere opplever å få hjelp, veiledning og støtte det første året de er ansatt. Veiledning av nyansatte skal ikke gå på bekostning av andre oppgaver for de ansatte, men det må avsettes tid og ressurser til oppgaven.
SV ønsker å styrke opplæringstilbudene innen primærnæringene havbruk, fiske og landbruk og samarbeide med det lokale nærings-, kultur- og organisasjonslivet for å gjøre skolene til lokale kunnskapssentre.
Alt for mange elever sitter sultne på skolebenken, enten fordi de droppet frokosten eller fordi de glemte matpakka og ikke har penger til mat i skolekantina. SV mener at gratis skolefrokost på alle videregående skoler ville gitt mer konsentrerte elever og bedre læring. Det ville også vært et sosialt utjevnende tiltak, da det gjerne er de elevene med dårligst råd som blir sittende sultne på skolen.
Trøndelag trenger flere fagarbeidere i årene som kommer. I årene som kommer vil både byggebransjen, restaurantbransjen og helsevesenet oppleve mangel på fagarbeidere. Dessuten er fagarbeideren viktig for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Det er derfor viktig å motivere flere elever til å velge yrkesfag, men også sikre at de som går yrkesfag, gjennomfører og kommer seg ut i lære og arbeid.
For å minske frafallet i videregående skole vil SV bruke ressurser til undervisning i mindre grupper eller en til en. Dette kan hindre at elever som står i fare for å slutte eller få «ikke bestått» i et eller flere fag, klarer å fullføre videregående opplæring. SV vil også styrke oppfølgingstjenesten og sette dem i stand til å drive mer oppsøkende arbeid opp mot elever som står i fare for å falle ut. SV ønsker flere piloter for å utvikle ytterligere modeller for fleksibel opplæring i videregående skole i tett samarbeid med lærere, arbeidsliv, Nav og kommuner.
I årene som kommer vil det bli mangel på faglært arbeidskraft i mange sektorer. En av fem voksne står utenfor arbeidslivet. For mange er unge har ikke gjennomført videregående skole og er ikke i jobb. SV vil prioritere tiltak og prosjekter som vil føre til at flere fullfører og flere får fagbrev og jobb. Vi vil blant annet videreutvikle strategien «Trøndelagsmodellen» som gir folk i alle aldre som har falt ut av det ordinære utdanningsløpet skreddersydd og komprimert fagbrevløp ute i bedrift.
Fagskoleutdanningen er en viktig del av utdanningssystemet som utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse. Ut fra behovet er det i dag for få som tar denne utdanningen. SV vil styrke de offentlige fagskolene og videreutvikle fagskolens egenart ved å sikre god og forutsigbar finansiering, styrke studentenes rettigheter og ivareta nært samarbeid med arbeidslivet.
Det grønne skiftet krever at vi tar i bruk etablerte grønne løsninger, og da trenger vi kompetente fagfolk. Fagskoleplasser er også en mulighet for livslang læring hvor arbeidstakere i sektorer i stor utvikling kan videreutdanne seg slik at de bedre kan hjelpe bedriftene i nødvendig og bærekraftig omstilling.
En aktiv fagskolepolitikk for fremtiden bør koordineres tett med næringsliv og øvrige grønne satsinger. Det er for eksempel store behov for fagskoleplasser innen maritim sektor og sirkulær økonomi i varehandelen. All fagutdanning bør inkludere fag og vurderinger i bærekraft.
Jenters sikkerhet og rett til å bestemme over egen kropp er avgjørende for deres frihet til å delta i samfunnet på lik linje med gutter. Grensesetting og respekt for andres grenser må inn i seksualundervisningen. Vi må styrke skolehelsetjenesten, seksualundervisningen i barnehage og skole, og ha fokus på grensesetting. I dette arbeidet må vi legge vekt på det sexpositive. Dette vil kunne avverge og motvirke mange av de uønskede konsekvensene ved manglende grensesetting og likestilling. Trøndelag fylkeskommune må ha tydelige handlingsplaner mot seksuell trakassering i skolen. Et likestilt arbeidsliv begynner med likestilt utdanning. SV vil arbeide aktivt for god kjønnsbalanse på alle videregående utdanningsløp som fylkeskommunen tilbyr.
For å sikre og bevare samisk kultur er det samiske språket viktig. Trøndelag fylkeskommune er blitt en fylkesforvaltningskommune for samisk språk. SV mener det er Trøndelag fylkeskommune som har ansvar for å fasilitere tilrettelegging for samisk språkopplæring for de som ønsker det og har rett til samisk språkopplæring. Samisk språk- og kulturopplæring må styrkes i barnehager og skoler.
Trøndelag fylkeskommune har stedlig undervisning i sørsamisk språk ved to videregående skoler, Grong videregående og Røros videregående. Disse skolene har ansvar for å tilby og tilrettelegge for undervisning i samiske språk og yrkesfag som duedtie og reindrift. Samiske elever har lovfestede rettigheter til opplæring i og på samisk. Elever som går på skoler som ikke har stedlig lærer, har rett til alternative opplæringsformer. For SV er det viktig at det er kvalitet på denne undervisningen og at alle elever blir orientert om sine rettigheter til å få undervisning i samiske språk.
Ungdom og voksne med flerspråklig bakgrunn må gis tilpasset opplæringstilbud i den videregående skolen. Dette vil gjøre det lettere for flere å kunne vise sin kompetanse. Vi vil derfor gi flere og bedre støtteordninger rettet mot fremmedspråklige elever.
Stadig flere unge sliter psykisk. For å styrke elevenes psykososiale miljø ønsker Trøndelag SV at ordningen med lavterskel psykologtilbud på alle videregående skoler som ble startet i tidligere Nord-Trøndelag, skal videreføres og innføres på alle skoler i Trøndelag.
Trøndelag SV ønsker et samfunn uten mobbing og rasisme. Mye av dette skjer på skolen, og kan gi fatale konsekvenser for offeret. Tiltaket mot mobbing må derfor få en større plass i skolens planer. Seksuell trakassering er et alvorlig problem, og kan skape større skiller i forskjellige utdanningstilbud ved den videregående skolen. Trøndelag SV vil videreføre arbeidet mot seksuell trakassering, og se til at skolen setter i verk tiltak mot slik trakassering.
Alle videregående skoler i Trøndelag må sette vold og overgrep på timeplanen, samtidig som de ansatte må gis nødvendig handlingskompetanse. Frafallet i den videregående skolen er på 64% blant funksjonshemmede, mot 17% hos de funksjonsfriske.
Trøndelag SV er imot at funksjonshemmede forskjellsbehandles og utestenges i den videregående skolen, og vil kjempe for et samfunn der funksjonshemmede skal bidra med sine ressurser. Vi vil arbeide for at fylkeskommunen følger opp plan- og bygningslovens krav om universell utforming av skoler.
De videregående skolenes behov for oppgradering til universell utforming må kartlegges og det må utarbeides konkrete planer for utbedringer og finansiering av disse. Trøndelag SV vil jobbe for at det opprettes fylkeskommunale lærlingeplasser for utsatte grupper som minoriteter og ungdom med funksjonsnedsettelser for å sikre at flere kommer inn i arbeidslivet.
Reklamebransjen kjøper opp lokalsamfunn gjennom å få tilgang til kommunens flater i bysentrum. Bransjen presser på innbyggerne urealistiske skjønnhetsidealer og en forbrukskultur som går på kant med det bærekraftige samfunnet. SV vil ta det offentlige rom tilbake gjennom å nekte reklamebransjen å bruke fylkeskommunens flater.
Skolen kan ofte være manges første møte med rasisme. Derfor er det viktig at elever og lærere får kunnskap om rasisme og hvordan man kan fremme en antirasistisk praksis i skolen. Dette innebærer at det må være mulig å snakke om rasisme i klasserommet, blant annet gjennom god klasseromsundervisning. Skolen er en arena der vi bør jobbe målrettet for å forebygge rasisme. Vi foreslår at det innføres en konkret handlingsplan mot rasisme i skolen.
For å kunne jobbe mot rasisme, må man vite hva rasisme er. Å sette ord på rasismen, definere den og lære seg å gjenkjenne den, er avgjørende for at samfunnet skal kunne ta et oppgjør med rasisme. Alle elever skal føle seg ivaretatt og trygge på skolen.
I introduksjonsprogrammet for flyktninger arbeider de ansatte med å gi helhetlig oppfølging til flyktninger de to første årene av deres opphold i landet. Ordningen er god, men kan styrkes og utvides for å bidra til å følge opp de som trenger et lengre løp mot vellykket integrering og tilknytning til arbeidslivet. Ikke alle når målene på de to årene som introduksjonsprogrammet varer i dag. Flyktninger og innvandreres kompetanse når det kommer til både arbeidspraksis og utdanning fra eget land, må i større grad verdsettes i våre utdanningsinstitusjoner og i arbeidsliv.
Inkludering og integrering av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, kulturell bakgrunn, språk, religion og livssynsminoriteter i skolen er en viktig del av kampen mot et segregert samfunn. Skolen har en viktig rolle i integreringsarbeidet. Vi mener at inkludering og integrering av personer med migrant- og innvandrerbakgrunn er viktig fordi de skal få mulighet til å delta og påvirke det samfunnet de er en del av. Skolen er en av de viktigste arenaene i inkluderings- og integreringsarbeidet, men vi ser ofte at dette arbeidet havner på siden av resten av det ordinære skoleløpet. Det er nettopp dette man ikke ønsker i inkluderings- og integreringsarbeidet.
SV er sterkt imot den økende sentraliseringen av universiteter og vi vil bevare den desentraliserte universitetsstrukturen vi har i Trøndelag i dag. For eksempel er den desentraliserte sykepleierutdanningen viktig for å rekruttere fagpersonell til helsesektoren i Trøndelag.
Et anstendig arbeidsliv kommer ikke av seg selv. I Norge har faste stillinger vært hovedregelen, og “den norske modellen” har gitt oss det gode samfunnet vi har, med relativt lave forskjeller, trygge jobber, anstendige arbeidsforhold og gode velferdsordninger. Dette blir stadig utfordret, og altfor mange har i dag en svakere tilknytning til arbeidslivet.
Før sto de ansatte med lua i hånda og håpet på jobb. Nå står tilkallingsvikarer og de deltidsansatte med mobilen i hånda og gjør det samme. Dette er en belastning for den enkelte ansatte og for arbeidsmiljøet, og det kan i mange tilfeller gi et dårligere tilbud/lavere kvalitet for brukeren av tjenester. SV krever at det lyses ut hele og faste stillinger og vil jobbe for en heltidskultur i fylkeskommunen og kommunene. Arbeidsmiljøloven må brukes aktivt for å sikre økning i eksisterende stillinger.
Hele stillinger er viktig for likestilling og den enkeltes frihet. Små stillingsbrøker gir ikke grunnlag for boliglån eller økonomisk uavhengighet. «Frivillig deltid» er ofte noe ansatte velger på bakgrunn av at arbeidet/turnusen er så belastende at den ansatte ikke har mulighet til å stå i full stilling. Det er viktig at turnusarbeidet blir organisert i samarbeid mellom tillitsvalgt, verneombud og arbeidsgiver, og at det aktivt arbeides for at belastningen på den ansatte skal være lavest mulig. En god nok grunnbemanning er også viktig med tanke på arbeidsbelastningen de ansatte opplever. Hyppig vikarbruk fører til at folk har en løs tilknytning til arbeidslivet. Dersom det er fast behov, så skal det være fast ansettelse og vi vil arbeide for at midlertidige stillinger/vikariat blir omgjort til faste stillinger når det i realiteten er et fast behov. Faste, hele stillinger er viktig for å sikre best mulig kvalitet i mange tjenester. Behovet for hjelp, omsorg og trygghet ivaretas best av ansatte med hele og faste stillinger. Det sikrer kvalitet i tjenestene, forutsigbarhet for brukere og trygghet for ansatte. Mange kommuner har avtaler med bemanningsbyrå for å dekke behov innen pleie og omsorg eller annen kommunal virksomhet. Folk med lav tilknytning til arbeidslivet er sjeldnere organisert i fagforening, og lav organiseringsgrad er også en trussel mot den norske modellen, og velferdssamfunnet vårt.
Arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, uønsket deltid, midlertidige ansettelser og bruk av bemanningsselskap er noen av de største truslene mot et trygt og organisert arbeidsliv. Arbeidslivet i Trøndelag skal være godt og inkluderende.
Gjennom underbetaling, svart økonomi og uoversiktlige kjeder av underleverandører tar kriminelle selskaper ut stor profitt. De ansatte, de seriøse aktørene og hele samfunnet vårt taper på dette. Trøndelag SV vil gjennomføre effektive mottiltak for å komme svart arbeid og sosial dumping til livs. Vi må bruke innkjøpsmakta vår til å bygge opp et seriøst næringsliv.
Fylkeskommunen bruker mye penger som påvirker arbeidslivet. Gjennom anbudsprosessene så kan de bruke denne innkjøpsmakten til å belønne seriøse aktører og bygge Trøndelag som et fylke med et seriøst arbeidsliv. Trøndelag SV vil kreve streng kontroll med leverandørselskaper og andre som utfører arbeid for fylkeskommunen, og styre unna useriøse aktører. Det kan ikke være kun prisen som avgjør om en aktør får tildelt prosjekter i anbud, men det må også stilles krav og seriøsitetskrav om for eksempel ryddige arbeidsforhold, tariffavtaler, lærlinger og likestilling. Dette fører til et bedre arbeidsliv for arbeidstakerne, og kan gi positive ringeffekter i form av bedre helse og sikrere tilknytning til arbeidslivet for innbyggerne.
Krav om lærlinger i bedrifter fylkeskommunen kjøper tjenester av må være en selvfølge. Unge må få innpass i arbeidslivet, og få mulighet til å utvikle sin kompetanse på en god måte. Det må stilles krav om at bedriftene har likestillingsfremmende tiltak som garderober og arbeidsklær for alle kjønn. Det bør være en forutsetning at bedrifter som opererer på offentlige kontrakter er gode på tilrettelegging for et moderne og likestilt arbeidsliv. SV anser mangfold som et gode for arbeidsstyrken. Arbeidsplassene i fylket bør jobbe for mer inkludering på arbeidsplassen, spesifikt med tanke på kjønnsidentitet, personer med redusert mobilitet og kognitive utfordringer, personer med mentale helseutfordringer og innvandring.
Tjenester som for eksempel kollektivtransporten, er for viktig for innbyggerne til å overlate til markedet. Når folk i distriktene blir stående igjen på perrongen uten noe tilbud, eller skoleelever ikke blir henta av drosjen de venter på, så har politikken feilet. Infrastrukturen i fylket er for viktig både for innbyggere, miljø og sikkerhet, til at det kan overlates til markedet. SV ønsker at vi skal kunne ta tilbake oppgaver til offentlig regi der dette er hensiktsmessig. Frislippet i taxinæring har gått ut over både arbeidsforholdene til sjåførene, og tilbudet til befolkningen, spesielt i distriktene.
SV vil jobbe for en balansert utvikling av Trøndelag som bidrar til at alle kan bo og trives i hele fylket. Vi vil jobbe for å utvikle hele Trøndelag fra by til bygd. For å sikre god arealforvaltning, matproduksjon og næringsutvikling trenger vi både byen og bygda. SV mener at livskraftige bygdesamfunn med både spredt bosetting og attraktive byer er viktig.
Gode mobil- og bredbåndsløsninger er viktig for å opprettholde bosetting, stimulere til næringsutvikling, sikre sysselsetting og trygge beredskapen i hele Trøndelag. Trøndelag SV mener det er et samfunnsansvar å sørge for dette.
Norge må i løpet av meget kort tid vri næring og verdiskaping bort fra det som forurenser, og over til det som bygger på fornybare kilder.. Vi må også slutte å bruke naturen som en engangskopp, og vri økonomien slik at ressursene vi bruker kan brukes på nytt på ulike måter og holdes i sirkulasjon.
SV vil øke satsing på forskning og utvikling for et økologisk bærekraftig næringsliv.
Selv om utfordringene er gigantiske har vi alle muligheter til å klare det. Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, masse energi og meget kompetente arbeidere. Nøkkelen er å omstille Norge fra å være en råvareleverandør av havets og landets rikdommer til å bruke ressursene og kompetansen for å bygge og videreutvikle norsk næringsliv og industri.
Trøndelag SV vil føre en aktiv næringspolitikk for hele fylket. Nærings- og distriktspolitikken må bygge på naturgrunnlaget, bedriftene, menneskene og kunnskapsmiljøene.
Primærnæringene jordbruk, skogbruk, utmarksnæring/jakt, reindrift og fiske har opp gjennom historien gitt grunnlag for arbeid og bosetting i hele Trøndelag. De siste 70 årene har vi sett at antallet arbeidsplasser innenfor primærnæringene har blitt sterkt redusert gjennom nedlegging, større enheter og sentralisering av foredlingsanlegg. Unntaket er fiskeoppdrett, som er ei ny primærnæring, som har gitt mange nye arbeidsplasser langs trøndelagskysten. Denne næringa har imidlertid store miljøutfordringer.
Trøndelag SV ønsker at det legges til rette for en livskraftig og økologisk bærekraftig primærnæring. Målet om et mer miljøvennlig framtidssamfunn bør gi primærnæringene nye muligheter og økt status. Det er bare økologisk bærekraftige næringer som vil overleve i framtida. Derfor må også primærnæringene satse på å bli enda mer miljøvennlige. Gjennom forskning og utvikling må primærnæringene bidra til produksjon av trygg mat, biologisk mangfold og klimavennlig og sirkulær høsting av naturen.
For å løse klimakrisa og bygge ny, grønn industri, blir hovedoppgaven det neste årene å overføre kompetanse, teknologi og investeringer fra oljenæringa til andre og nye næringer. Målsetningen må være at så mange arbeidsfolk som mulig skal gå tørrskodd fra oppgaver innen petroleum og leverandørindustri til nye industrieventyr. Fylkeskommunen må derfor de neste årene alltid prioritere å gi sine regionale utviklingsmidler og forskningsmidler til prosjekter og bedrifter som bidrar til denne omstillingen.
Trøndelag har mange fortrinn både når det gjelder naturressurser, kompetanse og teknologiutvikling og eksisterende næringsliv som gir fylket et fortrinn i utviklinga av grønne arbeidsplasser. Disse fortrinnene må vi utnytte når vi utvikler grønne arbeidsplasser.
Trøndelag fylkeskommune har også et spesielt ansvar for å stimulere til oppbygging av grønn industri ved selv å etterspørre utslippsfri teknologi og klimavennlige produkter i sine innkjøp. Ingen av fylkeskommunens investeringer og virkemidler skal undergrave Parisavtalens mål om å ikke øke temperaturen med mer enn 1,5 grader. Fylkeskommunen må i alle innkjøp sørge for at miljø og klima vektes minst 50 prosent, og/eller stille krav om nullutslipp der teknologien er tilgjengelig.
Den sirkulære økonomien byr på store muligheter for norsk industri. I Norge er vi gode til å håndtere avfallet fra industrien. Utfordringen er hvordan vi skal gi avfallet nytt liv og gjøre det om til en ressurs. Da kan vi i teorien bli selvforsynt på ressurser. Det er ikke bare bra for miljøet, men har også flere fordeler. En overgang til sirkulær økonomi vil ikke bare redde naturen, men også gi økt konkurransekraft. Fylkets og kommunenes egne innkjøp og anskaffelser kan spille en viktig rolle ved at bærekraftige løsninger som bruker avfall som ressurs vektlegges sterkere.
Trøndelag har også et stort potensial for å utvikle grønn industri gjennom biobasert avfall. Bioavfall kan brukes som energikilde gjennom biogass, og matavfall kan brukes til fôr eller gjødsel, som igjen kan brukes som ressurs.
Hver dag nedlegges det er gårdsbruk i Norge. SV vil snu dette. Vi trenger flere i primærnæringa, ikke færre. Trøndelag produserer over en fjerdedel av maten som produseres i Norge. Vi kalles Norges spiskammers, og vi har derfor et stort ansvar når det gjelder matsikkerhet, dyrevelferd, og arbeidervelferd.
Gjennom miljøvennlig produksjon får vi trygg mat, biologisk mangfold og et mangfoldig kulturlandskap. Derfor er det viktig med et sterkt jordvern, at vi beholder et mangfold i bruksstørrelser og foredlingsanlegg og at vi slår ring om et solidarisk landbrukssamvirke.
SV vil øke graden av selvforsyning av mat og bruken av kortreiste matvarer både for å redusere klimagassutslippene, og med hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap med tanke på svikt i avlinger på grunn av klimaendringer og uro i verden.
Trevirke er et miljøvennlig byggemateriale. Skog binder CO2, men trevirke kan også erstatte oljebaserte produkter og kan bli til et viktig fôrmiddel i f.eks. fiskeoppdrettsnæringa.
SV mener skognæringa er viktig for landet. SV vil jobbe for at all hogst skjer innenfor PEFC rammeverket bransjen selv har laget. Det er den beste måten å bevare artsmangfoldet og biotopene på.
Skog bør vokse der den naturlig hører hjemme og bør ikke plantes på dyrkajord og i strandsonen. For å få fram tømmer fra skogen er det nødvendig med skogsbilveger. Skogsbilveger bør bygges mest mulig skånsomt i naturen.
De grønne næringene må satses på i form av innovasjon, målrettede subsidier og distriktsvennlige tiltak. Landbruket trenger også en langsiktig satsning med forutsigbar økonomi.
Naturmangfoldloven forplikter det offentlige til å ta vare på artsmangfoldet og de naturgitte ressurser vi har. Det betyr å bruke naturressursene på en bærekraftig måte, og å sørge for vern av rødlistede og sårbare arter, sjeldne naturtyper og verdifulle naturområder.
Da trengs det tre endringer i forvaltningen av havbruksnæringa i dag. Vi må endre trafikklyssystemet som bestemmer hvor det er bærekraftig å drive oppdrett, og anbudssystemet som bestemmer hvordan konsesjoner til å drive oppdrett gis. I tillegg må vi styrke kommunenes inntekter fra produksjon.
Det må ikke gis nye konsesjoner for oppdrett av laks, uten at lus- og rømningsproblematikken er løst. Eksport fra dagens eksisterende fiskeoppdrett gjøres hovedsakelig ved transport på veg, dette er både klimaskadelig og gjør Trøndelags bilveier mer utsatt for ulykker.
Trøndelag SV ønsker en grundig kartlegging av mineralressursene i hele Trøndelag. Mineralressursene er fellesskapets ressurser. En utvinning av ressursene i Trøndelag må derfor skje gjennom opprettelsen av et statlig mineralselskap som sikrer miljøvennlig drift og inntekter til fellesskapets ressurser går tilbake til fellesskapet og ikke til profitt for private norske eller utenlandske selskaper.
Gruvedrift er uttak av ikke-fornybare ressurser, og krever langsiktig planlegging ut fra samfunnets reelle behov, ikke kortsiktig profitt. Det skal ikke være lov å dumpe restmasser som avfall i trønderske fjorder eller vann, og underjordsdrift skal være hovedregelen for drift, ikke dagbrudd.
Det er både klima- og miljøvennlig å tilrettelegge for mer lokalbasert turisme og at nordmenn reiser mer på norgesferie. SV vil utvikle det trønderske reiselivet og mener at Trøndelag har et stort potensiale for å utvikle et økologisk bærekraftig reiseliv som kan skape viktige arbeidsplasser.
I dag styres tilgangen gjennom et marked, og Norge er tett koblet med det europeiske markedet. Når Russland har strupet tilgangen på gass, samtidig som Europa opplever en historisk tørke, har det ført til at prisene har løpt løpsk, uten at det er gjennomført tiltak for å styre markedet. Dette har også påvirket Norge, og presset opp de norske prisene på strøm. SV mener vi må ta politisk kontroll over dette markedet for å sikre lavere og stabile strømpriser på sikt. SV vil jobbe for å få markedet og prisene under kontroll, samtidig som vi bedrer forsyningssikkerheten.
Kunst og kultur er en viktig del av folks liv og er en viktig brobygger mellom folk. Kulturelle aktiviteter skaper kontakt og engasjement. Felles kulturopplevelser på tvers av alder, politisk ståsted og tro kan øke forståelsen og respekten for hverandre. Trøndelag SV vil støtte mangfoldet av kulturaktiviteter i nærmiljøene. Det er viktig å legge til rette for at folk i distriktene også har en mulighet til å oppleve profesjonell kultur. Vi ser også betydningen av sentrale kulturinstitusjoner som viktige støttespillere for lokale krefter.
Kulturpolitikken er en viktig bærebjelke for regional utvikling. Norske kunstneres inntekt fra kunstnerisk arbeid har gått ned. Trøndelag SV ønsker at kunstnernes arbeidsvilkår styrkes ved at en større del av kulturbudsjettet kommer kunstnerne til gode. Kulturarrangementer med offentlige tilskudd må forplikte seg til å betale honorarer over anbefalt minstetariff. Vi vil styrke museene i Trøndelag, som med sin betydelige faglige kompetanse kan veilede og utvikle de lokale museene.
Bibliotekene er en viktig kulturformidler og møteplass i lokalsamfunnet som må styrkes og videreutvikles. Kommunereformen må ikke føre til nedlegging av bibliotek i fylket. Trøndelag SV vil at fylkeskommunale bygg reises med tanke på flerbruk i tillegg til å ivareta behov for det frivillige kulturlivet.
Trøndelag SV vil jobbe for at mennesker med funksjonsnedsettelse uansett alder får mulighet til en aktiv fritid med meningsfulle fritids-, kultur- og idrettsaktiviteter, gjennom universell utforming/tilgjengelighet til alle fritidsarenaer, og gratis ledsager ved alle typer fritids- og kulturtilbud i fylkeskommunal regi.
Frivilligheten utgjør for mange selve folkesjela i Norge og bidrar til å hindre ensomhet og utenforskap. Frivilligheten bidrar hvert år med en enorm mellommenneskelig verdiskapning som ikke kan måles i kroner og øre. Frivilligheten etter pandemien står dessverre svakere i hele Norge, også i Trøndelag. Trøndelag må derfor ta en lederposisjon for å få tilbake de frivillige til å bidra med sin innsats fordi som frivillig har du muligheten til å se og forstå mennesker på en helt annen måte. Frivilligheten legger til rette for en unik menneskelig kontakt som ingen andre organiserte aktiviteter er i stand til å få til. Høy inflasjon gjør dessverre at frivillige organisasjoners økonomiske handlingsrom også blir skrenket inn. Dette begrenser deres muligheter til å skape aktivitet og til å bidra med sitt samfunnsbidrag.
Idrett er viktig for folkehelse, inkludering og mestring for folk i alle aldre. Derfor vil SV jobbe for et bredt idrettstilbud i hele Trøndelag. Målet må være at flest mulig skal være aktive i idretten lengst mulig.
For mange er det en økonomisk barriere som hindrer dem fra å delta i idrettsaktiviteter. For SV er det derfor viktig å føre en politikk som gjør barne- og ungdomsidretten billigst mulig gjennom gode støtteordninger, gratis halleie og stor deltakelse fra frivilligheten.
SV vil jobbe for at all idrett i Trøndelag skal være åpen for alle uavhengig av kjønn, funksjonsnivå, ferdigheter, etnisitet og religion.
Jakt, fiske og friluftsliv skal være en mulighet for alle som bor i Norge, og fortsatt være en del av det enkle naturvennlige friluftsliv som ivaretar norske tradisjoner og landets kulturarv. Naturen skal sikres ved at jakt, fiske og friluftsliv utøves gjennom kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og bruk slik som i samfunnet for øvrig.
Friluftsliv er svært viktig for mange mennesker i Norge. Gjennom friluftslivet blir folk glad i naturen, og det er bra for folkehelsa. Det offentlige må derfor legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen. SV ønsker derfor en aktiv friluftslivspolitikk som tar vare på viktige friluftslivsområder, tilrettelegger for alle og utvikler attraktive aktivitetstilbud for folk. Allemannsretten er et viktig prinsipp i Norge. Den sikrer folk rett til et aktivt friluftsliv.
Jakt må skje på en skånsom måte og uttak må skje på grunnlag av forskningskunnskap. SV mener jakt på truede arter må stanses inntil bestanden har tatt seg opp igjen. Dette gjelder bla. jakt på rype. Felling av rovdyr må skje med grunnlag i rovdyrforliket på Stortinget.
Trøndelag SV ønsker å være fanebærer for at den trønderske byggeskikken, kulturlandskapet og kystkulturen fortsatt skal være kilde til opplevelser i hele Trøndelag. Landbruket gjennomgår nå store og dramatiske driftsendringer og overgangen til mer industrialisert drift fører til et stort tap av både små gårdstun og de karakteristiske trønderske firkanttunene som er unike for vår region. Samtidig med dette bygges matjord ned i et voldsomt tempo for å få til lettvint bolig- og næringsutvikling. Tapet av matjord er ikke bare et angrep på framtidens matproduksjon, det er også ødeleggende for opplevelsen av det særegne kulturlandskapet i Trøndelag.
Det er lang tradisjon for båttrafikk på Trondheimsfjorden. Flere steder som på Fosenkaia og Kjerknesvågen, er det i dag livskraftige veteranbåtmiljøer og det er flere nasjonalt verdifulle fartøy i fylket, som Hansteen, Stoksundferja, Tampen, Værdalen og jekta Pauline. Når oppgaver nå flyttes fra riksantikvaren til fylkeskommunen, må fartøyvernet styrkes i regional kulturminneforvaltning.
Å ta vare på stående bygninger er mer klimagunstig enn å rive og bygge nytt. Trøndelag SV vil derfor alltid se på muligheter for å rehabilitere gamle bygg fremfor å bygge nytt, alternativt sikre bevaring av fylkeskommunens eldre bygg ved å selge dem til kjøpere som er har interesse av å bevare dem.
Fylkeskommunen er i betydelig grad eiere av vernede og fredede bygninger, samtidig som de er håndhevere av kulturminneloven og plan- og bygningslov og for å arbeide for de nasjonale mål på kulturarvfeltet. SV vil jobbe for at fylkeskommunen tar det ansvaret de har for å opptre forbilledlig som huseiere og sikrer at bygg med kulturell verdi ikke forfaller eller blir ødelagt av brann eller hærverk.
Den samiske kulturarven er en del av Trøndelag sin historie. Det samiske perspektivet har i stor grad blitt systematisk, bevisst og ubevisst; underkommunisert og/eller utelatt i fortellingen i vår felles skandinaviske historie. Denne usynliggjøringen; har vært, og finnes fortsatt, i samfunnstrukturer som bidrar til nåtidig fornorskning. Vi må derfor synliggjøre og likestille den samiske historien i Trøndelag.
Eiere av viktige kulturminner opplever en stadig større utfordring med å tilrettelegge og sørge for forsvarlig drift av eiendommene slik at de er åpne og tilgjengelige for allmennheten og til glede for de mange tilreisende i Trøndelag. Ansvaret kan ikke lenger kun tillegges frivilligheten, men må sikres gjennom tilskuddsordninger.
Nær 200.000 bygg står tomme i norske grender og bygder. Det er god klimapolitikk å jobbe for at det bor noen i disse husene istedenfor at de forfaller. Målet må være å snu fraflyttingen og i stedet tilføre bygdene menneskelige ressurser og skape vekst.
I et rettferdig og demokratisk samfunn har alle like muligheter og rettigheter til å leve frie og selvstendige liv. Å bygge et samfunn for alle handler om likestilling og menneskerettigheter. Funksjonshemning oppstår først og fremst gjennom samfunnsskapte barrierer. SV sin politikk skal bygge ned slike funksjonshemmende barrierer.
Alle med funksjonsvariasjon skal være trygge på at fellesskapet stiller opp. Dette gjelder også familier som skal få eller får et barn med funksjonsvariasjon. All infrastruktur og offentlige rom skal være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser. SV vil ha et inkluderende arbeidsliv, tilpasset opplæring for barn og unge, og sikre at alle får den tilrettelegging, bistand, hjelpemidler og oppfølging de trenger for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier.
Alle som bor i Norge skal ha mulighet til å leve gode og selvstendige liv, også de som har innvandret eller flyktet hit. I hovedsak går integreringen bra, noe vi ser ved at mange unge med innvandrerbakgrunn lykkes i utdanning og arbeidsliv. Samtidig er det utfordringer. Vi må øke innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet, styrke norskopplæringen og ta utfordringer med æreskultur på alvor. Rasisme og fremmedfiendtlighet må bekjempes samtidig.
Fylkeskommunen må samtidig satse tungt på integrering gjennom språkopplæring og arbeid, og det må sørges for ressurser til å følge opp de kravene som vi stiller. Vi må bekjempe fattigdom og sikre ordentlige og trygge boforhold. Det er ingen som blir integrert av å ha barn som vokser opp i fattigdom. Inkludering av innvandrere må starte fra dag én, med god norskopplæring og mulighet til deltagelse i arbeid- og samfunnsliv. SV vil kjempe mot en stadig økende tendens til mer midlertidig opphold og manglende respekt for retten til familieliv. Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet krever, og hva folk kan.
Fylkeskommunen har overtatt flere regionale integreringsoppgaver som tidligere lå hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Dessverre fulgte det ikke med tilstrekkelig med midler med fra statlig hold da fylkeskommunen overtok disse oppgavene. For å sikre at integreringsarbeidet ikke går på bekostning av andre oppgaver i fylkeskommunen vil SV jobbe for at disse oppgavene fullfinansieres av staten.
Trøndelag SV vil bekjempe fattigdom gjennom målrettede tiltak for de aller dårligst økonomisk stilte. Fattigdom fører til dårlige levevilkår og folkehelse. Familier med dårlig økonomi er overrepresentert blant de som har tiltak fra barnevernet. Langvarig levekårsutfordringer kan føre til apati og veien til aktivitet og arbeid blir vanskeligere. Det må utvikles et tettere og helhetlig samarbeid mellom aktuelle hjelpeinstanser i fylke, rundt familier som lever i fattigdom.
Reindrift er grunnlaget for den sørsamiske kulturen i Trøndelag. Reindrifta er en miljøvennlig høsting av naturen som bidrar til mat, klær, kunst og biologisk mangfold. Ny teknologi og nye driftsformer utfordrer også den økologiske bærekrafta i reindriftsnæringa. Som alle andre må også reindriftsnæringa bruke forskning og utvikling til å opprettholde en økologisk bærekraftig næring. Arealkrevende utbygging av hytter, gruvedrift, vindkraftverk, vannkraft og veger har fratatt og forstyrret reindrifta i mange områder i Trøndelag. I tillegg er reindrifta sårbar for klimaendringene.
Vindkraftutbyggingen på Storheia på Fosen er et eksempel på overgrep fra storsamfunnet ovenfor reindrifta. SV mener hensynet til reindrifta må få en mye mer sentral plass ved arealkrevende reguleringsplaner i reindriftsområdene. Fylkeskommunen har en viktig oppgave i å støtte sørsamisk språk og kultur som bidrar til at ungdom fortsatt rekrutteres til reindrifta og til å styrke sørsamisk kultur i Trøndelag.
Den samiske befolkningen har rett til helse- og sosialtjenester som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Dette blir innfridd i for liten grad i dag. SV mener at fylkeskommunen kan være en viktig tilrettelegger og bidragsyter for å sikre bedre forskning på dette området, og få likeverdige helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen.
De videregående skolene i Grong og Røros har et særskilt ansvar som sørsamiske ressursskoler innenfor samiske fag i videregående skole. Her må det sikres nok ressurser og ansatte med god kompetanse.
I dag opplever mange samer hets og hverdagsrasisme. SV vil jobbe for å bekjempe dette.
De samiske språkene er likeverdige språk og likestilte med norsk. Bruk av samiske språk er en grunnleggende rettighet. SV vil jobbe for å bevare og styrke samiske språk og legge til rette for synliggjøring og aktiv bruk av samiske språk på aktuelle arenaer.
Rettferdig fordeling og sosial utjevning er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for god helse. Dette gjelder gjennom hele livsløpet, fra barndom til alderdom. SV vil samarbeide tett med pasientorganisasjoner og bruker- og aksjonsgrupper for å sikre innbyggernes rett til medbestemmelse.
SV vil arbeide for at alle har full tilgang på nødvendig helsehjelp. Alle skal bli møtt med omsorg og profesjonalitet. SV mener at kvaliteten på hele kjeden er et offentlig ansvar. Alle ledd av helsetjenesten må være kunnskapsbasert, og ikke styrt av privatøkonomiske interesser.
God tann- og munnhelse er viktig for alle. God tann- og munnhelse skal ikke være avhengig av alder eller sosial status, og skal være en integrert del av folkehelsearbeidet i fylket og i kommunene. SV vil ha en tannhelsereform for alle.
SV vil bygge trygt og langt, ikke bredt og vil alltid prioritere å bygge trygge hverdagsveger fremfor dyre firefelts motorveger med fartsgrense 110. For å skape bolyst og utvikle næringslivet i hele Trøndelag er trygge, rassikre og godt vedlikeholdte fylkesveger viktig. I dag er vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Trøndelag altfor stort. SV mener imidlertid at det er et statlig ansvar å omprioritere pengebruken innen samferdsel slik at en større del av kaka kommer til fylkeskommunale veger og ikke til dyre motorveiprosjekter. SV vil alltid prioritere å utbedre eksisterende veg fremfor å bygge nye veger over matjord eller uberørt natur når dette er mulig.
SV ønsker å skape gode, trygge bomiljø der det er frisk luft, minst mulig biler og trygt å sykle eller gå. For å oppnå dette må det imidlertid mange steder bli tryggere å sykle og gå. Dette kan man til dels oppnå ved å redusere biltrafikken, men det er også nødvendig å bygge flere fortau, gang- og sykkelveger og snarveier for gående.
Det skal være mulig å jobbe og bo i hele Trøndelag. Vi vil styrke kollektivtilbudet, arbeide for fleksible transportordninger som bestillingstransport i distriktet.
SV mener ikke at vi skal ha det samme kollektivtilbudet overalt i Trøndelag. I Trondheimsregionen må det være et mål at kollektivtilbudet er så godt at ingen trenger å eie en egen bil, men kan komme seg dit de vil innad i regionen ved hjelp av sykkel, gange, buss, trikk, bysykler eller el-sparkesykler, døgnet rundt. For resten av Trøndelag vil fortsatt mange være avhengig av bil, men SV mener at kollektivtilbudet skal være så godt at alle som ikke kan kjøre bil eller eier egen bil, skal ha mulighet til å komme seg til og fra jobb, fritidsaktiviteter og utføre nødvendige ærend og delta på kulturarrangementer. I distriktet ønsker SV å videreutvikle tilbudet om fleksibel bestillingstransport som et supplement til tradisjonelle bussruter.
SV ønsker å gi folk bedre mobilitet ved å samordne sykkelutleie, bildeling, samkjøring i taxi, bestillingstransport, buss, båt og tog i en felles bestillingsløsning. Det skal være enkelt å velge både raskeste, billigste og mest klimavennlige transportløsning i Trøndelag.
Trøndelag SV mener det er viktig at kollektivtrafikken eies og drives av det offentlige. Stadige kutt på grunn av anbudskonkurranser i AtB er uakseptabelt. Vi vil sørge for at kollektivtransporten forvaltes slik at kollektivtilbudet i fylket blir best mulig. Anbudskontrakter er ofte svært rigide, og det er dyrt å tilpasse tilbudet i løpet av en anbudsperiode. Gjennom fylkeskommunal drift av kollektivtrafikken vil man få økt fleksibilitet til å innføre ny teknologi og tilpasse kollektivtilbudet ved endret etterspørsel.